Intervju med Erik Wøllo, november 2003
av Jon Aanensen




1. Er du enig i at Where It All Begins har norske folkemusikkelementer? Kanskje særlig kutt 1 og 3?

Jeg er vel med min oppvekst i Hemsedal det man kan kalle ektefødd etnisk norsk. Jeg er oppvokst på gård, og all min slekt
har bodd i bygda siden 1500 tallet! Min bestefar ville kjøpe Hardingfele til meg, men det ble ikke til at jeg begynte med fele. Deep Purple var litt mer populært på den tiden for en 15 åring. Men folkemusikken har jeg antagelig medfødt i blodet. På
en uforklarlig måte føler jeg at dette har noe med mine urbilder å gjøre. Har hørt mye på komponister som klarte å koble
folketoner inn i den klassiske seriøse musikktradisjonen på en naturlig måte. Geir Tveitt er en av mine favoritter her.
Hele min første plate "Where it all begins" har folkemusikkelementer i seg. Min ide var å blande disse influensene med rock, jazz og klassiske elementer. Dette var før den store World-music bølgen på 90 - tallet, så jeg var tidlig ute også med dette.

2. Har du og Øystein Sevåg snakket om å jobbe sammen igjen? Hva synes du om hans solo-CDer? Du kan lese mitt intervju med ham på www.sevag.com, hvor også du blir nevnt så vidt.

Det hender vi snakkes på telefonen. Øystein er inspirerende å jobbe med, så kanskje det. Har ikke hørt alle hans solo-CDer. Jeg føler vel at han gjør mest vellykkede og personlige ting når han jobber mer organisk og akustisk.
Øystein spurte meg et par ganger om jeg ville spille på tingene hans. Det passet ikke for meg den gangen dessverre, men det klaffer sikkert senere en gang.

3. Personlig synes jeg suiten fra Dreams Of Pyramids (på WIAB-CDen) er bedre og mer spennende enn det du gjorde på Traces året etter. Hvorfor returnerte du aldri til jazzen? Spiller du keyboards selv på Dreams..?

Suiten "Searching for hidden pictures" ble jo ganske bra, det syns jeg også i dag. Men det var temmelig mye arbeid å spille
den inn. På den tiden hadde vi ikke eget utstyr, og jeg måtte leie meg inn i studio. Regningen ble formidabel! Jeg hadde
skrevet ned og spilt inn alt på forhånd på mitt kassett portastudio. Alt ble så spilt inn på nytt i New York Studio på
Grünerløkka i Oslo. Jeg fikk lånt en Roland Jupiter 8, som Øystein trakterte på en utmerket måte. Jeg opplever ikke dette
som jazz, det er heller et uttrykk som forener flere retninger. Albumet "Dreams of Pyramids" ble til i en periode da jeg var veldig på søken. Jeg følte at jazz-elementene hadde lite med min kunstneriske identitet å gjøre, og forsket mye på hva
mitt uttrykk skulle inneholde.

Men jeg har bevisst jobbet med flere genrer, for så å smelte dette sammen til et eget uttrykk.

På "Traces" fikk jeg virkelig til noe nytt og eget. "Traces" har vel etter hvert fått en slags klassiker status. Steve Roach
som er en av de største og mest interessante ambientartistene i USA idag, sier at "Traces" var og er fortsatt en viktig
inspirasjonskilde! Jeg får stadig brev med spørsmål om denne platen. Den var jo en av de første platene som utelukkende
ble spilt inn ved hjelp av den da revolusjonerende MIDI teknikken. Dette var i 1984-85.

4. Mye av musikken din kan for et utrent øre virke monoton, for eksempel mye av Traces-CDen. Er monotoni et positivt uttrykk for deg?

Monotonien er et av kjerneelementene i minimalismen, og dette har jeg bevisst dyrket på det meste av det jeg har laget.
Har forsket mye på dette med hypnose effektene, dette å gjenta elementer over tid og hvordan dette virker på tilhøreren. Dessuten er jeg interessert i at en komposisjon skal inneholde så fokusert informasjon som mulig. Jeg finner noen få
elementer som jeg belyser fra flere sider. Men under alt dette er det ofte en underliggende og mer abstrakt dimensjon, et
slags rom hvor historien foregår.

5. Hva er bakgrunnen for det østlige preget på The Change?

I tillegg til å være influert av den norske folkemusikken, har jeg også hatt som prosjekt å studere musikk fra andre
verdensdeler. Dette som et ledd i å komme nærmere kjernen i det som kalles musikk og musikkutfoldelse. Husker jeg lånte absolutt alt av etnisk musikk på Deichmanske bibliotek i Oslo på begynnelsen av 80-tallet. Har også hatt gleden av å jobbe
med både indiske og afrikanske musikere.
Har ellers et helt spesielt forhold til indisk klassisk musikk. For meg er den opprinnelige raga formen en av de mest
sofistikerte og høyt utviklede musikktypene på kloden. (Ravi Shankar, L.Subramaniam m.fl).

6. Du har jo bidratt på Jon Jenkins' kommende CD. Er du enig i at låter som Step Into (84), Circles (88), Frost (01), Cloudscapes (01) og Satellite (03) kunne gått inn på JJ's CD Flow?

Jon har i mange år vært fan av min musikk. Han fortalte meg at han hadde hørt på min plate "Solstice" hver morgen i et
helt år! Og da kan man jo ikke unngå å bli påvirket.

7. Journey høres nærmest ut som synthpop ala Harold Faltermeyer. Kommentar?

Platen "Silver Beach" er vel en av de mest rock-influerte platene jeg har laget. På den tiden hørte jeg mye på Peter Gabriel og U2. Depeche Mode var også en influens på den tiden. I det hele tatt låter "Silver Beach" veldig 80-tall. Jeg holder faktisk på å restaurere hele albumet, det har jo sine mangler. Men nå blir det kjempebra!

8. På melodier som Dark-Eyed Drums, Silver Beach og Chant Pastiche er du ekstremt filmatisk og visuell. Har du laget
musikk til spillefilmer? Så vidt meg bekjent har du ikke det, her mener jeg jo ærlig talt at norske (og utenlandske)
filmprodusenter virkelig har gått glipp av noe Erik!

Jeg har gjennom hele min karriere jobbet mye med å komponere musikk til andre visuelle kunstarter. Dette har vært min
hovedgeskjeft. Fra teater, ballett til kortfilmer og dokumentarfilmer. Har etter hvert fått stor kompetanse på å få
musikken til å fungere i en større sammenheng med flere kunstarter. Og musikken fra mine plater blir brukt veldig mye i TV produksjoner verden over.
Det har flere ganger vært snakk om oppdrag for helaftens spillefilmer, men så har det ikke blitt noe av. Det har vel også
noe med tematikken i norske filmer. Svært mange har hatt et sosialrealistisk budskap som kanskje min musikk er fjernt
fra. Ingen helaftens spillefilmer ennå altså , men det kommer sikkert. Film miljøet i Norge er jo svært lukket, men det ser ut til å bedre seg nå med den yngre generasjonen regissører.

9. Var du opptatt av at Silver Beach-CDen skulle få et popaktig uttrykk?

Etter "Traces", som jo var veldig innadvendt og stillestående, ønsket jeg å gjøre noe mer pop - aktig og rytmisk.

10. Du skrev musikk til Jostein Flo-programmet på NRK. Var dette nykomponert musikk? Finnes noe av denne musikken på CD?

Dette var en TV-serie på 12 episoder så det ble ganske mye musikk. Mesteparten var spesialskrevet. Men faktisk også
noen få ting som endte opp på "Wind Journey". Ellers har jeg en del timer med musikk liggende i skuffen, som ikke er
utgitt. Musikk jeg har laget til diverse prosjekter. Ofte er det de mest kommersielle komposisjonene som jeg har valgt å gi
ut.

11. Er Little Big Tune og Mountain Train blant det mest kommersielle du har laget?

På "Transit" er det vel også en del relativt kommersielle ting. "Transit" og "Silver Beach" har en del til felles.

12. Hvordan fikk du kontakt med Harald Lervik? Hvilket forhold har dere i dag?

Lervik kontaktet meg etter at jeg ikke lenger ønsket å samarbeide med Tormod Opedal som ga ut "Traces" og "Silver
Beach". (Cicada Records). Opedal var meget vanskelig å samarbeide med, og det var derfor bra for meg at Harald kom inn i bildet.
Harald er en svært hyggelig person, og han hadde ressurser og en genuin interesse for denne musikken. Etterhvert ønsket
han å satse mer på elektronika, og jeg startet derfor mitt eget selskap Monumental Records. Jeg har nå fått tilbake alle
rettighetene på alle mine plater. Men jeg har stadig kontakt med Harald. Han jobber fremdeles med Origo Sound, men nå
mest som Mail Order selskap.

13. Har du planer om å gi ut samle-CD/live-CD/DVD?

På min siste USA turne ble hele min konsert i Portland tatt opp. Det er meningen at dette skal ut på DVD. En samle CD har
lenge vært planlagt. Jeg har laget et utkast, og den vil få navnet "Collection".

14. Når jeg hører Corona ser jeg for meg en eventyrer på oppdagelsesjakt. Er jeg helt på jordet? :-)

Det er flott at man som lytter kan skape sine egne bilder i hodet. Det er jo det som er så fint med denne type instrumental
musikk. Ingen tekst som forstyrrer og legger opp føringer. Min musikk kan forhåpentligvis gi indre bilder av
oppdagelsesreiser. I hvert fall er det sånn for meg som skaper den.
Jeg har en meget godt utviklet visuell forståelse, jeg kunne like gjerne vært billedkunstner. Har da også jobbet en god del
med billedkomposisjoner, både malerier og nå mest med foto. Samt samarbeidet tett i flere år med høyt profilerte
billedkunstnere som Knut Bry, Patrick Huse og Sven Påhlsson.

15. Hva var bakgrunnen for Nature Morte?

Nature Morte er et begrep som er vanlig i billedkunstens verden. (Stilleben, du vet bilder av fruktfat, flasker o.l.). Men i
dette tilfellet er det helst den konkrete betydningen død natur som jeg tenkte på. Var på den tiden (1989), som nå opptatt
av miljøvern. Låten har et sample, tatt fra et opptak av indianere i Amazonas fra ca 1905. Det er fra et begravelsesrituale
og jeg brukte dette for å få fram en klagestemning, som et bilde på raseringen av regnskogene.

16. Er du enig i at en sang som Solstice II hadde tjent på et noe mer variert/melodiøst lydbilde eller er det et mål for deg å ikke lage FOR melodiøs musikk?

"The tyranny of the melody" er et begrep jeg har hørt et sted. Jeg har ofte forsøkt å spille på det med å la musikken inneha forskjellig typer informasjon. Og i de fleste tilfeller i min musikk har det melodiske materialet primært en rytmisk funksjon, i stedet for en tradisjonell melodisk funksjon. Dermed vil det ofte medføre at man må forenkle elementene. Enkle figurer
og toneganger isolert sett, men som til sammen danner et mer komplekst rytmisk nettverk. På enkelte komposisjoner har jeg også utelatt det melodiske helt, der jeg kun bygger på klangflater eller former.

17. Vil du kalle Capricorn for elektronisk jazz?

Dette er vel så langt fra jazz det kan komme? Men det er kanskje et resultat av alt det jeg tidligere har jobbet med.

18. Andromeda er svært rørende og melankolsk. Hva skal vi kalle dette, Space Opera?

"Andromeda" er svært inspirert av komponisten Erik Satie. Den kunne svært godt fungert i en science fiction space opera.
Katarina Floden som synger er forresten ekspert på middelaldermusikk.

19. Har du spilt live i Norge?

Jeg har jo levd av min musikk i 23 år nå. I perioden fra 1979 til ca 1985 levde jeg kun av å turnere rundt omkring i Norge. I
første rekke mitt eget band, men også som medlem av diverse ensembler (bl.a Celeste som jeg dannet i 1982 sammen
med perkusjonisten Inge Norum. Her ble også bl.a. Øystein Sevåg, Jan Erik Salater og Bendik Hofseth med. Samt også
trioen Wiese/Wøllo/Waring) Stort sett Jazz/Rock influert musikk. Vi spilte på jazz og rock klubber, men også konserter og festivaler (Molde og Voss m.m.)

Dette ble etter hvert et ganske frustrerende liv for meg, med masse reising osv. Jeg ønsket heller å fordype meg i mitt
eget uttrykk, samt ideen om å la opptaksstudioet være en del av mitt instrument. Lage musikk for høyttalere.

Siden det har jeg hatt noen få konserter i Norge. Oftest for eksklusive lukkede arrangementer. Samt noen få TV
opptredener (NRK og TV2). Men siden 1999 har jeg vært mer aktiv igjen som konserterende musiker med solo turneer i USA m.m., og jeg har nå jobbet fram en bra løsning som fungerer live. Har også et lite duoprosjekt som heter "Cascade". Live
gitar/elektronikk og danserinne. Vi har framført det en del på galleriåpninger m.m. Koreograf er Jane Hveding.

20. Jeg føler at en sang som Elektrovikla Dråpar har alle elementer som en god Erik Wøllo-melodi trenger. Den er altså ganske typisk for deg. Er du enig?

Jo da, det er en fin sak det. Dynamisk og gjennomkomponert. CD/boka "Fossegrimen" sammen med Knut Bry og Eldgrim
Springgard ble til som et resultat av åpnings-forestillingen vi laget til ÅL Kulturhus i 1992. Har fått meget bra respons på
dette arbeidet. Og ofte blir det bra musikk når jeg lager den til en spesiell setting. Man får jo også prøvd ut tingene på en
helt annen måte da.

21.Er du fornøyd med techno-elementene du hadde på Transit?

Stilmessig er det langt fra det jeg jobber med nå, men kjernen er der. Det dreier seg hele tiden om valg av estetikk,
egentlig.
Ca 1995 var jeg i et miljø med musikere som jobbet innenfor Techno/Trance. Lagde også noen 12 tommere sammen med
DJ Per Henrik Svalastog. Prosjektet kalte vi for Pacemaker.

22. Transit-videoen ble jo en hit på TV2's musikkvideoprogram. Hvem lagde den? Er det den eneste videoen som finnes
med deg?

Videoen ble vist en god del på TV2. Men faktisk gikk den også lenge på MTV, chill Out Zone i England. Et større engelsk
selskap ville forresten lansere "Transit" sammen med videoen. Men det var for dårlige premisser, så jeg skrinla det hele.
Videoen ble laget av X-Ray, et lite foretak som nå jobber fast med bandet Apotygma Berzerk. Jeg produserte forresten de første platene til Apoptygma Berzerk, som nå er blitt store på Cyber Punk i Tyskland. Jeg har jobbet med ganske mye
forskjellig!

"Transit" videoen er den eneste tradisjonelle kommersielle videoen som er laget til mine album. Stilmessig har de senere
albumene ikke lagt opp til at det skulle lages video. Det er veldig begrensede visningsmuligheter også , og den store
musikkvideobølgen er jo over. Jeg fikk forresten litt mersmak av å være regissør. Flott å være kongen på film-settet!

23. Føler at Inner Motion har likheter med WJ og EL. Kunne den ha gått inn på disse platene?

Ja absolutt, dette er en låt som er av den mer ambiente og lavmælte type. Men all min musikk dreier seg stort sett om
samme innhold. Det er bare innpakningen og arrangementene som jeg varierer fra plate til plate. Samt ulike grader av
abstraksjon. Egentlig lager jeg vel samme komposisjon om og om igjen.

24. På El Dorado og Virtual World tenker jeg alltid på Bel Canto, særlig i gitar-bruken. Er dette en gruppe du føler du har noe felles med?

Kanskje deres første album med Geir Jenssen. De har i flere år gått på tomgang, magien fra de første albumene er borte.
På noen anmeldelser av mine plater blir begrepet nordisk polar techno nevnt. At nordiske artister har en egen sound. Det
er vel noe i det, naturen og omgivelsene våre preger oss mer enn det vi aner. Hemsedal og Tromsø har kanskje noe til
felles?

25. Består Dimension D-CDen stort sett av "leftovers" fra Transit, eller er dette musikk komponert spesielt for Exile-prosjektet?

Exile -prosjektet var et eget separat prosjekt. Det var en befrielse å kunne opptre som pseudonym, og lage noe nytt i en
helt annen genre. Dette er sunt å gjøre, jeg anbefaler andre artister å gjøre det samme. Forfattere gjør jo dette ofte.
Stilmessig ligger den i elektronika genren, som Future Sound of London og The Orb. Denne platen har senere blitt brukt
veldig mye i diverse media sammenhenger, dokumentarfilmer osv.

26. Moon Away og Gentle Silence har et sample som dukker opp på Wind Journey-CDen, det er vel på Dream Lines. Trodde
du ingen ville merke det? ;-)

Jeg liker å bruke rytmer, toneganger og samples flere ganger. La elementene dukke opp igjen i helt nye sammenhenger.
Interessant å utforske hva som da kan skje. Så dette har nok skjedd flere ganger! Jeg har jo til og med samplet meg selv,
2 låter på "Emotional Landscapes" bygger på samples fra "Silver Beach" og "Traces".

27. Summer Tomorrow finner jeg lidenskapelig og romantisk, gir meg nesten like mye sommerfølelse som Chris Rea's On
The Beach. Var Guitar Nova et ønske om å avreagere fra all synth/technomusikken du hadde jobbet med i årene før?

I og for seg ikke. Ideen om å lage en hel plate kun med akustiske gitarer hadde jeg helt fra 1979. Da spilte jeg inn noen
låter for NRK radio, som kun baserte seg på multitracking av akustiske gitarer.

Å lage en slik plate er meget krevende, og krever mye mer tid i studio enn å lage musikk for synthesizere. Selv om jeg
bygger opp lydbildene på samme måte, kreves det her en helt annen oversikt. Samt studioteknikk, så som
mikrofonplassering, intonasjon osv. Jeg jobber akkurat nå med en ny lignende plate, men det er langt fram til utgivelse.

Ellers er vel Guitar Nova den platen jeg har fått mest positiv respons på av alle mine plater. Den holdt faktisk på å bli
nominert til Grammy i USA, men ble stoppet fordi den var blitt gitt ut i Norge 2 år før.

28. Er det et snev av Pat Metheny i Road?

Helt ubevisst, tror jeg. Men Pat Metheny er en av de få jazz musikere (ved siden av Miles Davis) som jeg setter pris på. Han har inspirert meg mye, også fordi han ser bortenfor genreretningene. Og hans vektlegging på det å skape sitt eget uttrykk.
Jeg har i det siste dessuten vært med på 2 felles samle CDer sammen med Pat Metheny, og det er stas.

29. Det står på coveret at du bare spiller gitarer på Guitar Nova, men det er vel en synth jeg hører på f.eks. Secret Place?

Det er faktisk bare gitarer. Det du hører er en spesiell slide teknikk jeg har utviklet. Ideen på "Guitar Nova" var å strengt
holde meg til strengeinstrumentene, og se hvilke muligheter som fantes. Til og med perkusjonen er skapt på gitarer ved å
skrape og dunke i lokket, spille bak stolen m.m.

30. Hvordan fikk du kontrakt med Spotted Peccary?

Jeg fikk en mail fra dem. Tidligere var jeg på et selskap som heter Eurock. Og folkene på Spotted Peccary fikk høre mine
ting gjennom dem.

31. Var USA-konsertene dine en suksess? Hvilket låtmateriale spilte du her?

Ja det var ganske flott. Folk hadde reist 5 timer for å høre meg. Og noen kom med bære- poser fulle av mine gamle plater
som de ville ha signert!

De siste årene har jeg vært i USA og spilt ca en gang i året. Det er fint å møte fansen. Jeg får jo fanmail daglig fra hele
verden. Og min hjemmeside www.wollo.com er veldig godt besøkt. I det hele tatt er det sunt for meg å komme vekk fra
Norge av og til. Vekk fra ensrettingene i media og de små forholdene her. Så kan jeg komme tilbake for å oppdage at det er ganske bra her, tross alt.

Jeg har satt sammen et program basert på omarrangerte ting fra platene. Men egentlig vel så mye spesialskrevet
materiale. Live er det mer gitarbasert, og jeg spiller sammen med loops, sequenzers osv. Ser ikke noe poeng i å gjenskape
det samme lydbildet som på platene, jeg ønsker at livemusikken skal være litt forskjellig.

Jeg spilte også på frokost TV. På NBC som er det største TV selskapet i USA.

32. Hvor mye bidrar du på Jon Jenkins' kommende CD?

Jeg spilte på en 5-6 låter. Både elektriske VG88 prosesserte og akustiske gitarer. Jon hadde masse bra materiale. Ting som jeg lett kunne tilføre ideer til.

33. Jeg synes at Wind Journey 1 er en av dine beste låter noensinne. Kommentar til denne?

Det er flere som har sagt dette. Er veldig fornøyd med den. Av og til reiser hårene seg og jeg får gåsehud i studio. Da vet
jeg at jeg er inne på noe. Det er jo dette som driver meg som komponist og musiker. Ingen ting kan måle seg mot dette, og disse øyeblikkene da alt klaffer lever man lenge på.

34. Insula er bare en av en rekke melankolske låter du har laget. Er du en melankoliker privat også?

Jeg har mange sider. Stort sett på det jevne. Men melankolien er jo en egenskap som er et resultat av det å være
menneske. Dette med at alt er forgjengelig osv. Og musikk er en fin kunstart, kanskje den mest presise kunstarten å
uttrykke disse følelsene i.

35. Føler at sanger som Open Land og Winter Shine kunne ha vart lengre, siden de innehar mange spennende elementer.
Er du enig?

Det avhenger kanskje litt av i hvilken sammenheng og situasjon du som lytter befinner deg i. Men dette er veldig
subjektivt. Ofte kan det være spennende å ikke fortelle hele historien.

36. Hvorfor den helt nye stilen i Home?

Jeg synest dette er en fin avslutning på "Wind Journey" albumet. Den har en slags rulletekst følelse over seg, akkurat som slutten på en film. En ny dimensjon etter alt som har skjedd tidligere på platen. Låten er faktisk laget som avslutningslåt til en TV dokumentar for NRK.

37. Jeg føler at du på de siste platene har nærmet deg en mann som Terje Rypdal i lydbilde. Var det planlagt å bringe
gitaren inn igjen i så høy grad som du har gjort? Man kan vel nesten si at sirkelen er sluttet.

Jeg har ikke hørt Rypdal sin musikk siden slutten på 70 tallet. Gitarmessig ligner det kanskje mer på Mike Oldfield eller
Steve Hillage. Helt bevisst la jeg gitaren på hylla noen år. For å bli tvunget til å nærme meg musikken fra en annen vinkel.
Nå har jeg funnet fine løsninger på å inkorporere gitaren inn i lydbildene, syns jeg. Nå øver jeg også stort sett hver dag.
Også som en slags terapi. Synthesizere gir en slags objektiv avstand i uttrykket som er fint, men en gitar gir mer personlig
nærhet og direktehet. Som gitarist må man også ha en annen og mer intens holdning/attitude bak hver tone.

På en del anmeldelser av mine siste utgivelser, har noen påpekt mine prog-rock/symfo- rock influenser. Med måten å
bruke gitaren på, blant annet. Dette er jo helt riktig. Jeg vokste opp med Yes, Focus og Pink Floyd. Det hender jeg tar fram igjen mine gamle vinylplater med disse artistene. I moderne populærmusikk er disse elementene helt borte i dag,
dessverre. Jeg savner mer kompleks og virtuøs pop musikk. Men den forsvant da punken kom 1978!

38. Hva er historien bak Sounds Of The Seen, Part 1? Ble musikken fremført under WTC? Er stemmene mot slutten av
sangen fra selve WTC bare noen uker før angrepet?

Jeg var tilfeldig i New York noen dager før det smalt, i forbindelse med et videoprosjekt. Vi gikk rundt og tok opp lyder.
Særlig interessant var det rundt, i og under World Trade Center. Bruker contentum lydene fra disse opptakene i låten
"Sounds of the Seen". Denne låten holdt jeg faktisk på med da jeg fikk høre om angrepet på TV. Selve cello temaet er fra
balletten "Shadowgraph" av den estiske koreografen Teet Kask.

39. Siste kutt, hva er meningen med minuttene med stillhet?

På "Emotional Landscapes" la jeg inn et "Hidden Track". Som en overaskelse. Men i ettertid har jeg oppdaget at det kan
også fungere i sammenheng med de andre låtene. Prøv å lytt på hele platen konsentrert, sitt helt stille og hør på stillheten
etterpå, legg så merke til hvordan det skjulte sporet som kommer påvirker deg. Ganske sprøtt!

40. Hva er dine fremtidsplaner? Vil du fortsette med musikk på heltid i uoverskuelig fremtid? Går det an å leve av det du
gjør?

Dette er livsprosjektet mitt. Har ennå masse ugjort, musikk som skal lages. Og en av grunnene til at jeg fortsatt er
entusiastisk, er at jeg ikke legger for mange begrensinger på meg selv. At jeg jobber med flere uttrykk.

De siste årene har det gått veldig bra, jeg har hatt masse oppdrag og nok å gjøre. Mine fremtidsplaner blir vel å
videreutvikle de tingene jeg har gjort hittil. Fortsette å lage god personlig musikk.

41. Er oppmerksomheten i Norge om musikken din ikke-eksisterende?

I norske media som er ganske dogmatisk ensrettet, kan det syns som om jeg som artist er usynliggjort. Faktisk har vi en
slags skjult sensur i Norge som styres av kommersialisme. I andre og mer totalitære samfunn er sensuren veldig tydelig
for alle og enhver, der kunsten kun har som oppgave å tjene staten eller diktaturet. Mens i et kommersielt samfunn som
vårt, er dette en problemstilling de færreste er klar over.

Bortsett fra det blir faktisk musikken min brukt ganske mye både på radio og TV i Norge, flere ganger i uka. Og jeg får
stadig henvendelser. Men når sant skal sies, har jeg vel aldri hatt noe ønske om å bli stjerne her i Norge. Og de to siste
platene mine har jeg også valgt å ikke utgi i Norge.

42. Hva synes du om den norske synth/ambient-scenen?

Har liten kontakt med den og vet egentlig lite hva som skjer. Det skjer en del på elektronika området. Selskapet Rune
Grammafon gir ut en del interessante ting. Ellers er jo synthmusikken blitt ganske utvannet. I løpet av en vanlig dag hører
vi preprogrammert synth musikk hele tiden fra radio og TV. Alt fra jingler, reklame til kjøpesenter musikk. Liten
kreativitet. Jeg får av og til tilsendt demoer, men ikke fra Norge. Plateselskapet Origo Sound har jo fanget opp en del bra
ting, men det har dessverre vært for liten kontinuitet til at det har fått noe gjennomslag.

Ellers, dette at musikkskapingen og CD markedet har blitt mer demokratisert gjennom den nye elektronikken, tror jeg ikke er spesielt gunstig. Dette fører jo med seg at publikum ofte ikke får øye på den beste kvalitetsmusikken.

43. Er du fornøyd med din musikalske karriere?

Jeg har ikke bevisst planlagt min karriere, ting har blitt til på veien. Og sånn ønsker jeg at det skal være. Jeg vil være et
alternativ til det kommersielle samfunnet. Prøve å ha et fritt yrke der færrest mulig mennesker og ting skal styre min
hverdag.

Og min musikk skal være eksklusiv, den er ikke beregnet på massene. Dermed regner jeg også med å leve et ganske
skjermet liv for offentligheten. Det er nok av kunstnere som lar seg fange av mediasirkuset, som bare blir verre og verre.

Når det gjelder Norge, så står Jazzen meget sterkt her og overskygger det meste av andre genrer. I Norge kunne jeg nok
vært mer kjent dersom jeg hadde kalt meg for Jazzmusiker. Og jobbet i en helt klar og ferdig definert genre. Men det er
viktig for meg å følge min personlighet og min indre stemme. Lage den musikken som passer meg og ikke markedet.

44. Hvilken CD er du mest fornøyd med?

Jeg syns vel at mine plater har blitt bedre og bedre. Men så kan jeg plutselig oppdage ting på de helt første platene og bli
svært positivt overasket. Så dette er et vanskelig spørsmål. Ellers er det å lage plater bare en liten del av mitt virke som
komponist. Jeg lager også musikk som ikke er tenkt utgitt på plate i første omgang. Som for eksempel mine
orkesterverker og strykekvartetter m.m., som hovedsaklig er tenkt som konsertmusikk.

45. Noe du vil legge til?

New Age begrepet har ikke vært gunstig for en del av den seriøse ambient musikken. Det er et problem for oss
komponister i denne genren at musikken vi lager blir koblet til en del tanker og trosretninger vi ikke identifiserer oss med.
Jeg husker når "Traces" kom ut i 1985, så var jeg plutselig blitt New Age musiker. Jeg visste ikke hva det var en gang. En
del alternative genrebetegnelser har blitt lansert uten å få gjennomslag. Så som New Instrumental Music.

Særlig ille er dette i Norge, hvor New Age er et skjellsord, det er ofte forbundet med noe spekulativt. Jeg og flere av mine
kolleger prøver å bruke genrebetegnelsen Melodic Ambient Music. Dette er et ganske dekkende begrep. Jeg leste nettopp
et intervju med den tyske gruppen Tangerine Dream, hvor dette ble diskutert. Hvordan New Age begrepet har hindret
denne musikken i å nå ut til et større publikum.






Jon Aanensen er en 28 år gammel Kristiansander med en spesiell interesse for instrumental / elektronisk musikk. Han jobber med et
bokprosjekt som skal omhandle den norske synth / ambient-scenen, med blant annet alle utgivelsene på selskapet Origo Sound.
Jon kan kontaktes på jaanensen36@hotmail.com